Fuglelivet på Runde
Fuglearter på Runde
Det finnes i overkant av 200 fuglearter som hekker på Runde.
De mest vanlige er Havsule, Toppskarv, Lunde, Lomvi, Alke, Krykkje, Måke, Havhest, Storjo, Gravand, Tjeld og Ærfugl.
Litt info om de forskjellige artene
Toppskarv eller småskarv (Phalacrocorax aristotelis) er en kystbunden dykkende sjøfugl og tilhører skarvefamilien. Arten hekker i kolonier langs kystene i det vestlige Eurasia og Nord-Afrika, blant annet i Norge. Arten er ifølge IUCNs rødliste livskraftig.
Kilde: Wikipedia
Lunde eller lundefugl (Fratercula arctica), også kjent som sjøpapegøye, er en pelagisk dykkende sjøfugl som tilhører gruppen lunder i alkefamilien. Arten er monotypisk og hekker langs kystene på begge sider av Nord-Atlanteren. Arten ble fra til 2017 regnet som livskraftig på IUCNs rødliste, men den europeiske bestanden har hatt sterkt tilbakegang (50–79%) gjennom de seneste tre generasjonen (65 år). Klassifiseringen har derfor blitt løftet til sterkt truet i Europa og sårbar på den internasjonale rødlisten.
Artens vitenskapelige navn blir av og til misvisende oversatt til «arktisk lillebror». Det betyr snarere «liten arktisk broder (i betydningen trosfelle i kloster)», noe som trolig refererer til den sorte og hvite fjærdrakten som kan minne om munkekutter.
Lundens kraftige utfarging i hekketiden har gitt arten den beskrivende betegnelsen sjøpapegøye.
Kilde: Wikipedia
Krykkje (Rissa tridactyla) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen med måker og én av to arter i slekten Rissa.
Arten hekker i kolonier i bratte fjellskrenter langs de atlantiske og stillehavskystene av Eurasia og Nord-Amerika. I Europa hekker den fra Portugal i sør til Svalbard i nord. De største krykkjekoloniene i Norge er (fra øst til vest) Hornøya, Syltefjordstauran, Sværholtklubben, Hjelmsøy, Røst, Værøy og Runde. Vinteren tilbringes på havet, spredt over store deler av Nord-Atlanteren.
Kilde: Wikipedia
Måker eller måser er en underfamilie som består av relativt små til ganske store kystbundne- og pelagisk overflatebeitende sjøfugler.
Dette er fugler som typisk har lange vinger, kraftige nebb, føtter med svømmehud mellom tærne, og en generelt avrundet stjert.
Kilde: Wikipedia
Havhest (dansk: Mallemuk, svensk: Stormfågel) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen stormfugler. Arten hekker i Norge. Den ligner på måker, men er ikke nært beslektet med dem. Havhesten er ca. 48 cm lang, veier ca. 750 g og har et vingespenn på 101–117 cm. Den nært beslektete sørhavhesten er noe større og har et vingespenn på 115–120 cm.
Kilde: Wikipedia
Storjoen er en stor og kraftig fugl og den største av joene. Storjoen kan i flukt minne om en stor måke, men den er helt mørk med et markert hvitt felt ved basisen av håndsvingfjærene både på over- og undersiden av vingene. Storjoen forekommer kun i det nordøstlige Atlanterhavet, og den har dermed en meget begrenset hekkeutbredelse. Den hekker fra de nordlige delene av De britiske øyer til Færøyene, Island, Norge med Svalbard og Nordvest-Russland (den russiske delen av Barentshavet). Storjoen ble første gang funnet hekkende på Bjørnøya i 1970 og på Spitsbergen i 1976. Bestanden har siden vokst kraftig.
Kilde: Norsk Polarinstitutt
Alke er en pelagisk dykkende sjøfugl i gruppen alker, en monofyletisk gruppe innen familien alkefugler. Arten hekker i tempererte, boreale og lavarktiske kystområder i det nordlige Atlanterhavet.
Kilde: Wikipedia
Lomvi eller ringvi er en pelagisk dykkende sjøfugl og den største av alkene, en monofyletisk gruppe som tilhører familien alkefugler. Arten finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene i Atlanterhavet og Stillehavet.
Kilde: Wikipedia
Gravand og Stokkand er kystbundne overflatebeitende sjøfugler og våtmarkstilknyttede fuglearter som tilhører andefamilien.
Gravand ble kåret til Årets fugl i 2016 av Norsk Ornitologisk Forening og regnes som en kortdistansetrekkfugl.
Stokkand tilhører slekten Anas i tribuset grasender. Dette er tradisjonelle ender som inngår som en underfamilie i andefamilien.
Kilde: Wikipedia
Ærfuglen tilhører gruppen av kystbundne dykkende sjøfugler og er ei stor fiskand i andefamilien. I Nord-Norge har den vært så vanlig at den ofte regnes som «husfugl», og arten er den største andearten i Norge. Seks underarter blir normalt anerkjent.
Kilde: Wikipedia
Tjelden er en fjæretilknyttet fugleart som tilhører tjeldfamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl. Tjelden er en karakterfugl for kystområder rundt om i Europa. Den største konsentrasjonen av tjeld i Europa fins i Vadehavet ved Nordsjøen og i tilgrensende landregioner
Kilde: Wikipedia
Et yndet sted for fotografer
Fuglelivet på Runde tiltrekker seg interesse både fra inn- og utland, og hvert år kommer utallige naturfotografer til øya. – Den uredde lundefuglene lar seg villig avbilde. Likeledes måkene, som til tider kan være en smule pågående, i håp om å få seg en og annen godbit.
Fra fjern og nær kommer både profesjonelle fotografer og hobbyfotografer til Runde for å fange fuglelivet på kameralinsen. Bildene til høyre er tatt av min tidligere kollega, Arild Lillebø fra Ulsteinvik, som ligger i nabokommunen til Herøy (Runde).
Arild er en entusiastisk og dyktig hobbyfotograf. Han har lykkes i å fotografere mangfoldet av fuglearter som hekker på Runde. Om man bare er tålmodig nok, og tar hensyn til fuglene slik at de ikke blir redde, kan man komme ganske tett innpå dem og få tatt gode bilder.
Bildene i øverste rekke, der en storjo går til angrep på havsula er spesielle, og viser fuglenes naturlige kamp for tilværelsen.
Personlig får jeg ikke anledning til å dra rundt og fotografere, da jeg må prioritere å ta turister trygt rundt i båt. Jeg er derfor svært takknemlig over å få tilsendt så mange flotte bilder som viser artsmangfoldet Runde har å by på.
Rovfugler på Runde
Som bildet viser, har også endel rovfugler slått seg ned på Runde. Her finnes kongeørn, havørn, hauk, pilgrimsfalk og stenfalk og min venn og kollega, Arild Lillebø, har lykkes i å ta et flott bilde av havørnen som på brede vinger svever over landskapet. – Havørnen er ofte å se på Runde.
Havørn er Nord-Europas største rovfugl og den fjerde største ørnen i verden. Den er toppkonsument i sitt økosystem og lever primært av fisk og sjøfugler, som den fanger i overflaten.
Kilde: Wikipedia
Trusler for fuglelivet på Runde
Fuglefjellet på Runde er fullt av plast – Det er frykteleg trist
Hverte eneste år kommer flere hundre tusen fugler til Runde i løpet av hekkesesongen. Fjellsid en blir full av fugler og fugleredene ligger tett. Men om man ser nøye etter, vil man se at det også er tydelige innslag av blå, grømne og oransje plastbiter. Søppelet er i ferd med å ta over fuglefjellet.
«– Det er frykteleg trist. Det er ikkje slik det skal vere. Vi vil helst sjå reir som er bygd av naturlege materiale. Når ein ser fargane i fjellet, så er det eit tydeleg teikn på at noko er gale,» seier forskar og prosjektansvarleg for NTNU Circular Ocean, Dina Margrethe Aspen.
Kilde: NRK Møre & Romsdal.
I NRK-artikkelen kan du også se en rekke bilder av selve reirene, og hvordan kunstig materiale i stadig større grad benyttes til reirbygging, noe som representerer stor fare for fuglene. Bildene er tatt av fotograf HÅVARD JANGAARD STRAND / NRK.
Bildene i artikkelen er beskyttet under Loven om Opphavsrett. © Sunnmørsposten 2018.
Bildet over er tatt av fotograf Arild Lillebø, og viser havsula som henter materiale til reirbygging. Blant tang og tare er nylontau.
Klikk for større bilde
Bildet er tatt av fotograf, Staale Wattøy (Sunnmørsposten), og viser en død havsule som har blitt sittende fast i nylontauet. Bildet er en grotest påminnelse om hvilken fare naturforsøplingen representerer for fuglene på Runde.
Fotograf Staale Wattøy vant i 2018 en pris for bildet av den døde havsula.
Bildet er beskyttet under lov om opphavsrett. © Sunnmørsposten 2018.
300.000 sjøfugl er forsvunnet fra Runde
«– Dette er noe av det mest dramatiske som har skjedd med norsk natur som en vet om, sier daglig leder ved Runde Miljøsenter, Nils-Roar Hareide.
– I løpet av de fire siste åra har 240.000 krykkjer forsvunnet fra Runde. De siste 30 år er også 8-10.000 skarv blitt borte. og bestanden av lundefugl har gått ned med 20.000 fugl. Det siste er ikke fullt så dramatisk, tilføyer han, – i dag teller Lundeura på Runde mellom 50.000 og 100.000 fugl.«
Dramatiske økologiske prosesser
«– Endringer i bestanden forteller at det pågår kjempestore, dramatiske, økologiske prosesser. Sjøfuglene forsvinner, og vi vet ikke hvorfor.
Dette skjer i hele Nord-Atlanteren og mange konkluderer med at det må skyldes klima.
Temperatur, vind og strøm forårsaker forhold i havet. Oseanografien er helt avgjørende både for fuglen og annet liv i havet. Lavere temperatur eller saltholdighet på havoverflata kan føre til at maten til sjøfuglen står dypt og da kan det være vanskelig for fuglen å hente den opp. Vi står foran store utfordringer når det gjelder hva som skjer i fuglefjellet,» sier Hareide.
Kilde: Sunnmørsposten.
Hele artikkelen kan leses her.
